BLOGG 4. Tradisjonelle uttrykk i nye sko

Med de digitale teknologiene har vi fått nye og langt friere måter å kommunisere på. Digital teknologi (f.eks SMS) har tatt knekken på og redefinert mange språk - og fortellerkonvensjoner – og byr på en ny type ”lesning”. Med datamaskinen og Internett har vi også fått et medium der brukeren er mer enn en leser og der Hvermansen kan delta aktivt.

Datamediet er multimedialt dvs. at det rommer flere enn et media på en plattform, og at den integrerer disse. Det er dermed også multimodalt da det blander statiske og dynamiske informasjonstyper som stillbilde og lyd, levende bilder og tekst. Dette fører til en rekontekstualisering av de tidligere informasjonstypene. Vi kan lese aviser på nett og se filmsnutter og TV i nettavisen. Det nye mediet remedierer de tradisjonelle mediene.


Begrepet remediering ble lansert av Bolter og Grusins på slutten av 1990 tallet og betyr at nye medier tar opp i seg gamle medier og utnytter egenskapene deres på nye måter. Slik epost kan sies å ha remediert brevet, eller telegrammet. De gamle mediene følger også med i utviklingen og slik sett går remedieringen begge veier. SMS har blant annet blitt en vanlig virkemiddel for økt brukerdeltagelse i TV. Med digitale medier og web ser vi en utvikling der mediene mer og mer hyller brukeren.

Multimedialitet, brukerstyring og nettverkstruktur skiller datamediet fra de klassiske mediene og gir muligheter de tidligere mediene ikke har. SMS har kanskje gjort det mulig for seeren å delta i TV sendingen – men dette er svært begrenset i forhold til mulighetene på web. Datamediet tilbyr et videre grensesnitt for brukeren, gir henne mer makt og muligheter til deltagelse (Facebook, YouTube o.l). Dette har bl.annet inspirert digital kunst og nettkunst (men hva er kunst og hva er teknologi?).

Hypertekst forandrer den klassiske fortellingen der dokumentstruktur og tilegnelse faller sammen som lineære (slik vi kjenner det fra bøker, film, TV og musikk). Riktignok kan man legge fra seg en bok eller pause en film – men likefullt er handlingens struktur bestemt fra avsender som en sekvens fra begynnelse til slutt . På web i dag finnes det nært et uendelig antall kombinasjoner av lesning av tekst knyttet sammen med lenker fra node til node. Med hypertekst bestemmer leseren rekkefølgen – dette gir mindre makt til forfatteren – men krever også mer av leser. Eksperimentering med hypertekstfiksjoner som Michael Joyces ”Afternoon. A story” (1987) gir leseren valgmuligheter, men har ikke blitt veldig populære. De fleste ønsker å underholdes med en ferdig servert historie – helst med en begynnelse, en midtdel og en slutt (se narratologi). Selv om hypertekst byr på nye måter å lese på er den klassiske tredelte fortellerstrukturen også godt bevart i den digitale verdenen.

Dataspill er den dominerende fiksjonsformen på nett og opererer stort sett på et makronivå som følger en lineær fortellerstruktur gjerne delt inn i kapitler, eller verdener, som deltageren må igjennom – altså en klar lineær fortelling med en begynnelse og en slutt. På mikronivå tillates derimot høy brukerstyring innenfor verdenens rammer. Nye onlinespill oppererer uten slutt (world of warcraft). Disse uendelighetsspillene har vært i kryssilden for problemtiske spørsmål om brukeravhengighet. En fortelling krever en slutt, og det er vanskelig å gi seg før man kommer dit..

Multimedia byr på nye vilkår for sammenblanding og samspill og omdefinerer mange av de konvensjonene som er etablert ved de gamle analoge mediene. De digitale mediene bygger hele tiden på de tradisjonelle, men tilfører forandring - og gjør det gamle til noe nytt.

Se filmsnutter om multimedia, dokumentformer og fremvekst av dataspill her.

Mer om dataspill:
www.gamestudies.org

Digital Art og Nettkunst:
www.dam.org
www.digitalartsourche.com/index.shtlm
www.museet.no/utstilling/netart