torsdag 7. februar 2008

BLOGG 5. Den digitale offentligheten - Gjør Internett verden mer demokratisk?

På internettet er de intellektuelles bidrag ikke i stand til å skape fokus, hevder Jürgen Habermas (morgenbladet).

Med Internett har vi fått en ny offentlig arena som ikke er forbeholdt en elite slik de tradisjonelle massemediene er. Den er heller ikke avhengig av massemedienes marked og kan derfor tolkes som en tilbakevending til den borgerlige offentligheten, der hver og en av oss er deltagere fremfor publikummere. Det er opp til oss å gi Internett verdi, mening og faglig innhold. Den digitale teknologien gjør at hvert apparat i teorien kan være både mottaker og avsender. I det deliberative demokratiet som Habermas beskriver tas besluttninger på balgrunn av diskusjon og meningsutveksling i et offentlig rom, ikke ved avstemming som i det klassiske liberalistiske demokratiet vi har i dag. Med web har vi fått en ny arena for diskusjon der alle i teorien kan delta. I virkeligheten er problemstillingen vanskeligere..

Begrepet alle er misvisende. Selv i Norge har ikke alle tilgang på teknologien, eller kunnskapen, som gjør at en kan delta i en digital offentlighet. Informasjonskløften er et alvorlig hinder for demokratiet i vår digitale tidsalder.

Det som er helt sikkert er at Internett endrer demokratiet...



Elektroniske oppslagstavler var de første elektroniske diskusjonfenomenene og CBBS i 1978 regnes som det første sivile. Før det regjerte universitetenes elektroniske systemer som Usenet og Arpanett. Ny kunnskap og teknologi gjorde etterhvert samtidig (synkron) diskusjon (Chat) og rollespill (MUD) mulig. Virtuelle felleskap kan for mange bli et alternativ til, eller en videreføring av, vanlige sosiale felleskap.

Nettfora har tatt av de siste årene og i de virtuelle felleskapene diskuteres offentlige så vel som private temaer. Mange mener derfor at Internett bryter skillet mellom offentlig og privat. Således kan Internett sees som nedbrytende av demokratiet. Brukernes blogger fokuserer gjerne på det nære og det menneskelige - en "viser" seg frem (eks. Facebook). (se også Intimitetstyrraniet)

På Internett ser vi også en forlengelse av offentlighetens diskusjoner. På web har mange poltisk engasjerte borgere og aktivister fått en egen arena å ytre seg på og således delta i den store offentlige diskusjonen. Hypertekst gir muligheten til å svare på og lenke til andres innlegg og skape sammenhengende samtaler og debatter. Det finnes flere eksempler der disse bloggene har fått stor offentlig betydning. Men den enorme bredden og det store antallet brukere på nett fører også til en fragmentering - til millionervis av adskilte samtaler og emner. På Internett eksisterer ikke en offentlig samtale - men mange.



Web 2.0: Den nye generasjonen av web handler om økt brukerstyring og brukergenerering av verdi. Det handler om "deg". Verktøy som blogg, YouTube, MySpace osv. har gjort det lettere for den enkelte å ytre seg på nett - eller være deltagende i en digital offentlighet. Men blir alle "hørt"?




Valgkampen i USA markerer seg også i nettverksamfunnet. YouTube er et globalt nettverkssamfunn der videobudskap kan spre seg kjapt til mange (viral marketing) og der alle kan være produsenter. Videoen Obama girl ble verdenskjent i løpet av noen få dager - og er blitt vist 6 millioner ganger siden juli i fjor.



Med Internett og digitale medier oppstår det i prinsippet nye muligheter for realisering av noen av de klassiske offentlighetsidealene. Men det finnes gode innvendinger både for og i mot. Utviklingen vil uansett bli målt opp mot etiske og politiske idealer som er knyttet til den «klassiske» borgerlige offentligheten slik Habermas i sin tid beskrev den.

For mer om digital offentlighet se her.

Ingen kommentarer: