BLOGG 8. Facebook og andre sosiale nettverkstjenester

I 2004 laget Mark Zuckaberg programmet "the facebook" for studenter ved Harvard Universitetet i USA. The Face Book var en sosial nettverkstjeneste som knyttet studentene sammen, og fikk navnet facebook fra skolekatalogen. Snart ekspanderte "the facebook" til å også omfatte andre universiteter i USA og i 2004 ble programmet også åpnet for High Schools. I 2006 åpnet facebook for alle - verden over - og det eksploderte! 2007 var facebooks store år her i Norge og en anslår at ca. 1 million nordmenn har logget seg på fjesboka. På verdensbasis måles tallet til hele 66 millioner brukere!!!

Hva er det som skiller facebook fra andre nettverkstjenester?

Denne videoen fra commoncraft er spesielt nyttig for å forklare hvordan nettverktjenester fungerer :)



Et sosialt nettverk er folk og forbindelser mellom folk i ulike typer nettverk. Sosiale nettverkstjenester kan kjennes igjen ved tre fellestrekk:

1) en har en synlig profilside
2) en har en liste over forbindelsene sine
3) listene til andre brukere er synlige - du kan se hvem som er "venn" med "hvem".

En av de første nettverkstjenestene som innehar disse tre kjennetegnene var SixDegrees fra 1997. Tidligere hadde en hatt datingtjenester hvor hensikten var å møte fremmede, men med nettverkstjenestene skulle man komme i kontakt med gamle kjente, og venners venner. I perioden fremover skulle det oppstå mange slike tjenester.
I 2002 kom Friendster som omtales som "den største skuffelsen i Internettshistorie" av enkelte. Friendster fikk i de første årene 300 000 brukere kun gjennom jungeltelegrafen, men problemene oppsto da nettverkstjenesten fikk mediedekning. En fikk tekniske problemer i forbindelse med kapasitet, men det oppsto også sosiale problemer. Plutselig var alle der: kona og sjefen. I tillegg oppsto et misforhold mellom brukerne og Friendster da brukerne begynte å åpne falske profiler, såkalte "fakesters" for å knytte til seg de mest spennende "vennene". På friendster kunne man nemlig bare linke seg til fjerdegrads venners-venner.

Da MySpace ble lansert i 2003 tok de over de skuffede Friendster brukerne. My Space samarbeid med musikere ga de rask vekst og profilen de har i dag: som kanal mellom band og fans. MySpace tilbyr også brukerne og personalisere sine profiler med HTML. Dette differensierte MySpace fra andre nettverkstjenester. MySpace ble slik en ungdommens kanal.


Facebook derimot har blitt et sted for alle grupper og aldre. På Facebook har selv "mora di" en profil. Facebook tillater også skjulte profiler som bare venner kan se, og de åpnet i 2007 for at utenforstående kunne få tilgang til Facebooks informasjon ved å utvikle "applications" (les mer om API her).
Det er muligens enkeltheten som har gitt Facebook den enorme populariteten: Det er bare å logge seg på og i løpet av kort tid har en fått kontakt med tidligere klassekamerater og venners venner. En trenger heller ikke å gjøre så mye for å opprettholde profilen sin. I tillegg har Facebook markert seg som en plattform, et beskjedsystem, et sosialt nettverk, et auksjonsted m.m. Noen spår at Facebook etterhvert vil ta over for google.


Kritiske røster advarer mot Facebook og hvordan en uten skrupler utleverer seg selv og sitt privatliv i noe som faktisk er ett offentlig rom. Bilder som legges ut på nett kan brukes og misbrukes og så fort du har lastet de opp er de ikke lenger i din kontroll. Det er grunn til å være skeptisk og utøve varsomhet når man opptrer på slike arenaer. Enda det kan virke så enkelt og trygt fordi det er en skjerm og en maskin mellom deg og handlingene dine, og de andre brukerne.


Les flere spennende artikler om Facebook:

Datatilsynet "hvordan tenke personvern i Facebook"
Teknofil "hvordan fjerne en nettprofil"

Nettverkstjenester:

www.facebook.com
www.friendster.com
www.twitter.com

BLOGG 7. Mobil hverdag

Mobiltelefonen har blitt et viktig innslag i vår nye livsstil og er et digitalt medium. Professor Henrik G. Bastiansen har skrevet en bok om mobiltelefonen og dens historie med den treffende tittelen "Det piper og synger overalt". I den mobile hverdagen i dag har alle mobiltelefon og sms pip og ringelyder er blitt en del av omgivelsen vår. I 2006 fylte mobiltelefonen 40 år i Norge, men Bastiansen påpeker at mobiltelefonen også har en forhistorie og den definerer han som tiden mellom 1900 og 1965. I disse årene blir radioen, telefonen og bilen tatt i bruk av mange og sammen legger de føringene for den nye oppfinnelsen: mobiltelefonen! Menneskene blir mer mobile og får dermed nye "mobile" behov. Den første mobiltelefonen ble laget for bilistene og ble nettopp kalt for bil-radio-telefonen. Ericsson lagde en slik telefonen i 1910 for sin kones bil. Systemet forutsatte at bilen måtte stoppe å koble seg opp til telefonledninger langs veiene.

Bastiansen deler utviklingen av mobiltelefonen i Norge i fire faser :

1. Fase 1966: Norges første mobil og OLT (offentlig landmobil tjeneste) ble innført.

2. Fase 1981-1933: Norden fører an med NMT - det første mobilsystemet i verden som kunne brukes mellom land.

3. Fase 1993-2000: mobilen blir allmannseie. En tid som kan kalles mobiltelefonens gullalder. Mobilnettet GSM åpnes i Norge og dette blir begynnelsen på mobiltelefonens gjennombrudd. Tidligere hadde det kun eksistert et statlig teleselskap, Telenor, men nå fikk de konkurranse av privateide Netcom. Til å begynne med hadde det kun vært de rike unge foretningsmennene, "jappene", som hadde hatt mobiltelefonen, og den var et statussymbol som konntoerte penger og suksess. Oppløsning av monopolet førte til at telefonene raste i pris.

4. Fase 2000 og nå: Mobiltelefonen har gått fra å være noe vi ringer med til å bli et medium i seg selv. Mobilen har blitt mote og trend og kan sees som en del av vår populærkultur som gjennomsyrer de fleste sosiale relasjoner. I disse tider frontes spesielt mobiltelefonen som musikkspiller og kamera - men også som webbrowser (med wap), avtalebok, klokke og kalender. Ringefunksjonen er bare noe vi tar for gitt.



I den mobile hverdagen er vi er alltid tilgjengelige. Mobiltelefonen gir oss trygghet, og har blitt ett "kroppens medium" slik som brillene og klokken. De siste 10 årene har mobiltelefonen blitt mer personlig og hvilket merke du har, hva slags deksel, farge og ringetone sier noe om hvem du er.

"Vis meg din mobiltelefon og jeg skal si deg hvem du er"

Bastiansen mener at mobiltelefonen har fjernet seg så langt fra dens originale funksjon at det er passende å lete etter ett nytt navn på det lille digitale multimediumet. Kanskje kan man si at mobiltelefonen med den digitale teknologien og det multimediale potensialet faktisk er på vei til å bli (eller er?) en liten pc? En personlig computer som ikke bare er mobil i bærbar forstand, men som kan brukes mens du er i bevegelse og som kan puttes i lomma?

Kjøp boken her.

Les også:

How cell phones works

Your mobile: miracle og menace?