notification!

Dette er en blogg som var del av en oppgave i bacheloremnet digitale medier noen år tilbake og speiler derfor ikke akkuratt mine sterkeste interesser (obligatorisk fag). Så dersom noen forviller seg hit i forbindelse med min oppussingsblogg så har dere forklaringen på denne noe sære IT kultur bloggen her :) lol.

BLOGG 10. "The medium is the message" - en oppsummering

Filosofen, teoretikeren og professoren Herbert Marshall McLuhan (1911-1980) blir gjerne betegnet som TV alderens største profet.

"McLuhan er for medieteorien
det Newton er for fysikken;
han tok feil i mangt men er ikke
til å komme utenom!"

Mediene (spesielt fjernsynet) var for McLuhan både tema og talerstol. Han analyserte medienes virkning på samfunnsutviklingen og latterligjorde ideen om mediene som nøytrale kanaler. "The medium is the message" er hans kjente slagord og med dette mener han at det er mediet, ikke selve innholdet, som er budskapet. Uansett hvilke eksplisitte budskap mediet formidler kommer altså det kraftigste kulturpåtrykket fra måten og formen budskapet formidles i. Fjernsynet, radioen, avisene - de har alle sine bestemte måter å forme budskap på og de har stor innvirkning på oss og samfunnet. Han har også brukt begrepet "global village" som en betegnelse på en ny form for identitet som vokste frem i et samfunn der nye kommunikasjonsmuligheter bragte folk "nærmere" hverandre. Det ligger usikkerhet i hva Luhan egentlig mente med dette begrepet og han ble etterhvert kjent for å uttrykke seg nærmest åndelig. I vanlig tale brukes begrepet ofte for å beskrive hvordan Internet spesielt har skapt samfunn og nettverk på tvers av geografiske avstander.

Dette semesteret har vi fått et innblikk i digital kultur - et begrep som er forholdsvist nytt og som betegner kulturen som vokser frem i et samfunn med omfattende digital teknologiutvikling. Vi har vært igjennom emner som digital kunst, mobiltelefonen, kunstig intelligens, digitalt demokrati m.m. At de digitale mediumene gjør mye med oss og bidrar til samfunnsutvikling er det liten tvil om. Det å samtale med andre, lage avtaler og også det skriftelige språket har gjennomgått en storforandring med mobiltelefonens utbredelse (se blogginnlegg om mobil hverdag)! Bare fremveksten av begrepet digital kultur forteller oss hvordan teknologien er med på å forme kulturen. Selv om Marshall McLuhans lett kan kritiseres for å være for teknologisk deterministisk er det uten tvil skjedd voldsomme samfunnsendringer som følge av de nye medienes form og ikke deres innhold. Med Internett og andre digitale teknologier vokser det frem nye samfunnsformer, nye måter å tenke på, snakke på, mene om kunst på mm, og nye muligheter, nye utfordringer og ikke minst nye problemstillinger følger med fremveksten av de nye teknologiene!


The end!

“I may be wrong, but I’m never in doubt.”
Marshall McLuhan

Se en rekke klipp med Mc Luhan her.

BLOGG 9. Maskinene tar over?

Kunsting Intelligens (K.I), eller Artificial Intelligence (A.I) er et fagfelt som har eksistert siden 1950 tallet. Begrepet benyttes om datamaskiner med tilnærmet menneskelig personlighet. Problemstillingene knyttet til "menneskelige maskiner" (spesielt de pessimistiske tanker) kommer til syne i populærkulturen gjennom filmer som The Matrix (1999), 2001 - A spaceodyssey (1968), Blade Runner (1982) m.m. - men man kan se konturene av de aktuelle problemstillingene lenge før begrepet "A.I" eller de elektroniske maskinene fantes.

"Frankensteins Dilemma" - I Mary Shellys berømte bok møter vi Dr. Frankenstein som konstruerer et menneskelignende vesen. Han lot tanken styre, selv om han hadde sine voldsomme tvil - og han skulle komme til å angre! Det menneskeskapte "monsteret" fikk sin egen vilje og brøt seg løs fra sin skaper og begikk de mest grusomme handlinger.



Frankensteins Dilemma har blitt stående som et eksempel på den teknologiske og vitenskapelige utviklingen: Vet vi egentlig hva vi driver med? Kan lysten om å konstruere en fantastisk maskin styre oss til å konstruere maskiner som har egen vilje og som vil komme til å kunne true vår egen eksistens? Det jobbes kontinuerlig med å konstruere bedre og mer "intelligente maskiner". Prestisjen ved å få det til vil være enorm - men hva blir konsekvensene?

Spørsmålet om hvorvidt det i det hele tatt går ann å skape kunstig intelligens som tilsvarer mennesket ligger til bunns i debatten. "Intelligente" maskiner som GPS mm. finnes allerede - men de er milevis unna en tenkende maskin. Alan Turing konstruerte en test for å sjekke hvorvidt en maskin kan passere som menneske. (se blogg 3 for mer om Turing, kunstig intelligens og cyborger). Som motargument til Turing Testen konstruerte den amerikanske filosofen og logikeren John Searle The Chinese Room Argument:


Innestengt i et rom finst det en person som ikke forstår et ord kinesisk. Rommet har to luker, en der han kan ta imot meldinger skrevet på kinesisk, og en der han kan sende ut sine egne meldinger. Til hjelp så har han en detaljert instruksjon og en liste med regler for hvordan ut-meldinger skal utformes utgående fra de meldingene han får gjennom inn-luken. Disse instruksjonene forutsettes å være så finurlige og intelligent utformet at det er mulig for personer utenfor rommet å skrive nyttige spørsmål på kinesisk, og levere dem i inn-luken og få svaret på spørsmålet tilbake gjennom ut-luken. Searles argument er at dette tankeeksperimentet viser at det aldri kan oppstå medvitenhet og intelligens bare gjennom å programmere en data på en finurlig måte. Personen i rommet kommer aldri til å virkelig forstå kinesisk selv om det virker som han gjør det. På samme måte følger maskinen bare slavisk de instruksjoner den har, men den har ingen virkelig innsikt og forståelse for det den gjør.

Flere forskere og vitenskapsmenn har presentert ulike teorier om at vitenskapen en dag kan komme til å ta over. I 1985 ble det skrevet en artikkel i Aftenposten, hvor forskere hevdet at det om 10-15 år(altså år 2000 - ti år siden i dag!), ville kunne konstrueres en kunstig hjerne som kan jobbe som menneskets, og hakke etter vil det kunne tenke enda raskere. Artikkelen tok videre opp dilemmaer knyttet til dette roboters rettigheter: ”Vil robotene betegnes som en person med egne rettigheter? Vil det bli betraktet som et mord dersom en ødelegger en robot?"

Det er vel bare å konkludere med at vi i dag enda ikke står overfor maskiner som kan tenke på samme måten som mennesker - men, hvem vet hva som skjer i fremtiden? Forespeilingene som fremstilt i filmer som The Matrix er skremmende...

Men...

... Jeg tror det ikke før jeg får se det!!



Andre spennende artikler om dette spennende emnet:

Roboter med sjel

Maskinen kan bli Smartere enn deg!

BLOGG 8. Facebook og andre sosiale nettverkstjenester

I 2004 laget Mark Zuckaberg programmet "the facebook" for studenter ved Harvard Universitetet i USA. The Face Book var en sosial nettverkstjeneste som knyttet studentene sammen, og fikk navnet facebook fra skolekatalogen. Snart ekspanderte "the facebook" til å også omfatte andre universiteter i USA og i 2004 ble programmet også åpnet for High Schools. I 2006 åpnet facebook for alle - verden over - og det eksploderte! 2007 var facebooks store år her i Norge og en anslår at ca. 1 million nordmenn har logget seg på fjesboka. På verdensbasis måles tallet til hele 66 millioner brukere!!!

Hva er det som skiller facebook fra andre nettverkstjenester?

Denne videoen fra commoncraft er spesielt nyttig for å forklare hvordan nettverktjenester fungerer :)



Et sosialt nettverk er folk og forbindelser mellom folk i ulike typer nettverk. Sosiale nettverkstjenester kan kjennes igjen ved tre fellestrekk:

1) en har en synlig profilside
2) en har en liste over forbindelsene sine
3) listene til andre brukere er synlige - du kan se hvem som er "venn" med "hvem".

En av de første nettverkstjenestene som innehar disse tre kjennetegnene var SixDegrees fra 1997. Tidligere hadde en hatt datingtjenester hvor hensikten var å møte fremmede, men med nettverkstjenestene skulle man komme i kontakt med gamle kjente, og venners venner. I perioden fremover skulle det oppstå mange slike tjenester.
I 2002 kom Friendster som omtales som "den største skuffelsen i Internettshistorie" av enkelte. Friendster fikk i de første årene 300 000 brukere kun gjennom jungeltelegrafen, men problemene oppsto da nettverkstjenesten fikk mediedekning. En fikk tekniske problemer i forbindelse med kapasitet, men det oppsto også sosiale problemer. Plutselig var alle der: kona og sjefen. I tillegg oppsto et misforhold mellom brukerne og Friendster da brukerne begynte å åpne falske profiler, såkalte "fakesters" for å knytte til seg de mest spennende "vennene". På friendster kunne man nemlig bare linke seg til fjerdegrads venners-venner.

Da MySpace ble lansert i 2003 tok de over de skuffede Friendster brukerne. My Space samarbeid med musikere ga de rask vekst og profilen de har i dag: som kanal mellom band og fans. MySpace tilbyr også brukerne og personalisere sine profiler med HTML. Dette differensierte MySpace fra andre nettverkstjenester. MySpace ble slik en ungdommens kanal.


Facebook derimot har blitt et sted for alle grupper og aldre. På Facebook har selv "mora di" en profil. Facebook tillater også skjulte profiler som bare venner kan se, og de åpnet i 2007 for at utenforstående kunne få tilgang til Facebooks informasjon ved å utvikle "applications" (les mer om API her).
Det er muligens enkeltheten som har gitt Facebook den enorme populariteten: Det er bare å logge seg på og i løpet av kort tid har en fått kontakt med tidligere klassekamerater og venners venner. En trenger heller ikke å gjøre så mye for å opprettholde profilen sin. I tillegg har Facebook markert seg som en plattform, et beskjedsystem, et sosialt nettverk, et auksjonsted m.m. Noen spår at Facebook etterhvert vil ta over for google.


Kritiske røster advarer mot Facebook og hvordan en uten skrupler utleverer seg selv og sitt privatliv i noe som faktisk er ett offentlig rom. Bilder som legges ut på nett kan brukes og misbrukes og så fort du har lastet de opp er de ikke lenger i din kontroll. Det er grunn til å være skeptisk og utøve varsomhet når man opptrer på slike arenaer. Enda det kan virke så enkelt og trygt fordi det er en skjerm og en maskin mellom deg og handlingene dine, og de andre brukerne.


Les flere spennende artikler om Facebook:

Datatilsynet "hvordan tenke personvern i Facebook"
Teknofil "hvordan fjerne en nettprofil"

Nettverkstjenester:

www.facebook.com
www.friendster.com
www.twitter.com

BLOGG 7. Mobil hverdag

Mobiltelefonen har blitt et viktig innslag i vår nye livsstil og er et digitalt medium. Professor Henrik G. Bastiansen har skrevet en bok om mobiltelefonen og dens historie med den treffende tittelen "Det piper og synger overalt". I den mobile hverdagen i dag har alle mobiltelefon og sms pip og ringelyder er blitt en del av omgivelsen vår. I 2006 fylte mobiltelefonen 40 år i Norge, men Bastiansen påpeker at mobiltelefonen også har en forhistorie og den definerer han som tiden mellom 1900 og 1965. I disse årene blir radioen, telefonen og bilen tatt i bruk av mange og sammen legger de føringene for den nye oppfinnelsen: mobiltelefonen! Menneskene blir mer mobile og får dermed nye "mobile" behov. Den første mobiltelefonen ble laget for bilistene og ble nettopp kalt for bil-radio-telefonen. Ericsson lagde en slik telefonen i 1910 for sin kones bil. Systemet forutsatte at bilen måtte stoppe å koble seg opp til telefonledninger langs veiene.

Bastiansen deler utviklingen av mobiltelefonen i Norge i fire faser :

1. Fase 1966: Norges første mobil og OLT (offentlig landmobil tjeneste) ble innført.

2. Fase 1981-1933: Norden fører an med NMT - det første mobilsystemet i verden som kunne brukes mellom land.

3. Fase 1993-2000: mobilen blir allmannseie. En tid som kan kalles mobiltelefonens gullalder. Mobilnettet GSM åpnes i Norge og dette blir begynnelsen på mobiltelefonens gjennombrudd. Tidligere hadde det kun eksistert et statlig teleselskap, Telenor, men nå fikk de konkurranse av privateide Netcom. Til å begynne med hadde det kun vært de rike unge foretningsmennene, "jappene", som hadde hatt mobiltelefonen, og den var et statussymbol som konntoerte penger og suksess. Oppløsning av monopolet førte til at telefonene raste i pris.

4. Fase 2000 og nå: Mobiltelefonen har gått fra å være noe vi ringer med til å bli et medium i seg selv. Mobilen har blitt mote og trend og kan sees som en del av vår populærkultur som gjennomsyrer de fleste sosiale relasjoner. I disse tider frontes spesielt mobiltelefonen som musikkspiller og kamera - men også som webbrowser (med wap), avtalebok, klokke og kalender. Ringefunksjonen er bare noe vi tar for gitt.



I den mobile hverdagen er vi er alltid tilgjengelige. Mobiltelefonen gir oss trygghet, og har blitt ett "kroppens medium" slik som brillene og klokken. De siste 10 årene har mobiltelefonen blitt mer personlig og hvilket merke du har, hva slags deksel, farge og ringetone sier noe om hvem du er.

"Vis meg din mobiltelefon og jeg skal si deg hvem du er"

Bastiansen mener at mobiltelefonen har fjernet seg så langt fra dens originale funksjon at det er passende å lete etter ett nytt navn på det lille digitale multimediumet. Kanskje kan man si at mobiltelefonen med den digitale teknologien og det multimediale potensialet faktisk er på vei til å bli (eller er?) en liten pc? En personlig computer som ikke bare er mobil i bærbar forstand, men som kan brukes mens du er i bevegelse og som kan puttes i lomma?

Kjøp boken her.

Les også:

How cell phones works

Your mobile: miracle og menace?

BLOGG 6. ytringsfrihet, sensur og personvern på nett

Internett reiser mange delikate spørsmål rundt ytringsfrihet, sensur og personvern.

På mange måter kan en si at Internett med www utvider ytringsfriheten fordi mange flere får muligheten til å ytre seg enn i de tradisjonelle massemediene. Men selv om de fleste synspunkt slipper til på Internett er det ikke mange som blir hørt. I Internettjungelen er det lett å havne bakerst og ytringer på nettet får ofte først oppmerksomhet når de fanges opp av massemediene. Samtidig er Internett en viktig ytringskanal for foreksempel ekstrempolitiske ytringer som ikke slipper til ellers. På Internett finner man nær sagt ytringer om alt. Dette reiser spørsmål om sensur. Er det noen ytringer som vi burde skjermes mot? Professor Francis Sejersted mener at uønskede ytringer burde tillates og at bare slik kan vi komme dem til motmæle, dette er også i henhold til John Stuart Mills tolkninger av pressefrihet og ideer om det offentlige rom som rensende. Slik kan Internett muligens sees som en sikkerhetsventil der uønskede holdninger kan få utløp.

Helt fra starten av har nettet blitt brukt til formål som regnes som ulovlige og kriminelle i samfunnet ellers. Dette kan skyldes at det helt fra begynnelsen av har vært vanskelig å kontrollere nettet. Nettet har en åpen og distribuert struktur som gjør sensur vanskelig, særlig fordi nettverket er globalt og det eksisterer ulik lovgivning fra land til land. Innhold som er ulovlig her kan lett plasseres på en tjener i et annet land der det samme innholdet er lovlig. Men sensur av Internett er ikke umulig og praktiseres effektivt i mange land. Kina er kjent som en værsting og nylig ble en profilert menneskerettighetsblogger arrestert. Her kan du se hvordan sensur på Internett fungerer i ulike land.

Internett og digital teknologi gjør overvåking lettere. Man legger igjen digitale fotavtrykk hvor enn man beveger seg på nett og ideen om at ”nettet leser deg” er helt reell. Personvernet skal beskytte individet og individets rett på kontroll over informasjon om en selv. Etter terrorhandlingene 11 september 2001 har myndighetene i USA og mange andre land fått større fullmakt til å overvåke privat informasjon og mange godtar dette som en sikkerhetsløsning (se Patriot Act). Så lenge man ikke har noe å skjule er det vel ikke noe å være redd for? Argumenter i mot baserer seg på at overvåking kan hindre individets frihetsfølelse og aggregere selvsensur, at informasjonen kan misbrukes, og at overvåking behandler alle som potensielle skyldige. Foucalts panoptiske prinsipp viser hvordan mennesket innordner seg og disiplineres når det ”blir sett” eller ”tror det blir sett”. I George Orwells bok 1984 møter vi skrekkeksempelet av det paranoide og overoveråkede samfunn.
EUs datalagringsdirektiv krever at all informasjon skal lagres i minst to år noe som har reist en voldsom debatt i Norge om personvernet. Personvernet er beskyttet i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og må sees som en forutsetning for flere andre rettigheter, samtidig må personvernet hele tiden veies opp mot mennesket sikkerhet mot blant annet datakriminalitet. Dette kan vise seg å være en vanskelig balansegang.

Kurer 90 - datalagringsdirektivet

Facebook selger opplysninger om deg?

BLOGG 5. Den digitale offentligheten - Gjør Internett verden mer demokratisk?

På internettet er de intellektuelles bidrag ikke i stand til å skape fokus, hevder Jürgen Habermas (morgenbladet).

Med Internett har vi fått en ny offentlig arena som ikke er forbeholdt en elite slik de tradisjonelle massemediene er. Den er heller ikke avhengig av massemedienes marked og kan derfor tolkes som en tilbakevending til den borgerlige offentligheten, der hver og en av oss er deltagere fremfor publikummere. Det er opp til oss å gi Internett verdi, mening og faglig innhold. Den digitale teknologien gjør at hvert apparat i teorien kan være både mottaker og avsender. I det deliberative demokratiet som Habermas beskriver tas besluttninger på balgrunn av diskusjon og meningsutveksling i et offentlig rom, ikke ved avstemming som i det klassiske liberalistiske demokratiet vi har i dag. Med web har vi fått en ny arena for diskusjon der alle i teorien kan delta. I virkeligheten er problemstillingen vanskeligere..

Begrepet alle er misvisende. Selv i Norge har ikke alle tilgang på teknologien, eller kunnskapen, som gjør at en kan delta i en digital offentlighet. Informasjonskløften er et alvorlig hinder for demokratiet i vår digitale tidsalder.

Det som er helt sikkert er at Internett endrer demokratiet...



Elektroniske oppslagstavler var de første elektroniske diskusjonfenomenene og CBBS i 1978 regnes som det første sivile. Før det regjerte universitetenes elektroniske systemer som Usenet og Arpanett. Ny kunnskap og teknologi gjorde etterhvert samtidig (synkron) diskusjon (Chat) og rollespill (MUD) mulig. Virtuelle felleskap kan for mange bli et alternativ til, eller en videreføring av, vanlige sosiale felleskap.

Nettfora har tatt av de siste årene og i de virtuelle felleskapene diskuteres offentlige så vel som private temaer. Mange mener derfor at Internett bryter skillet mellom offentlig og privat. Således kan Internett sees som nedbrytende av demokratiet. Brukernes blogger fokuserer gjerne på det nære og det menneskelige - en "viser" seg frem (eks. Facebook). (se også Intimitetstyrraniet)

På Internett ser vi også en forlengelse av offentlighetens diskusjoner. På web har mange poltisk engasjerte borgere og aktivister fått en egen arena å ytre seg på og således delta i den store offentlige diskusjonen. Hypertekst gir muligheten til å svare på og lenke til andres innlegg og skape sammenhengende samtaler og debatter. Det finnes flere eksempler der disse bloggene har fått stor offentlig betydning. Men den enorme bredden og det store antallet brukere på nett fører også til en fragmentering - til millionervis av adskilte samtaler og emner. På Internett eksisterer ikke en offentlig samtale - men mange.



Web 2.0: Den nye generasjonen av web handler om økt brukerstyring og brukergenerering av verdi. Det handler om "deg". Verktøy som blogg, YouTube, MySpace osv. har gjort det lettere for den enkelte å ytre seg på nett - eller være deltagende i en digital offentlighet. Men blir alle "hørt"?




Valgkampen i USA markerer seg også i nettverksamfunnet. YouTube er et globalt nettverkssamfunn der videobudskap kan spre seg kjapt til mange (viral marketing) og der alle kan være produsenter. Videoen Obama girl ble verdenskjent i løpet av noen få dager - og er blitt vist 6 millioner ganger siden juli i fjor.



Med Internett og digitale medier oppstår det i prinsippet nye muligheter for realisering av noen av de klassiske offentlighetsidealene. Men det finnes gode innvendinger både for og i mot. Utviklingen vil uansett bli målt opp mot etiske og politiske idealer som er knyttet til den «klassiske» borgerlige offentligheten slik Habermas i sin tid beskrev den.

For mer om digital offentlighet se her.