Internett reiser mange delikate spørsmål rundt ytringsfrihet, sensur og personvern.
På mange måter kan en si at Internett med www utvider ytringsfriheten fordi mange flere får muligheten til å ytre seg enn i de tradisjonelle massemediene. Men selv om de fleste synspunkt slipper til på Internett er det ikke mange som blir hørt. I Internettjungelen er det lett å havne bakerst og ytringer på nettet får ofte først oppmerksomhet når de fanges opp av massemediene. Samtidig er Internett en viktig ytringskanal for foreksempel ekstrempolitiske ytringer som ikke slipper til ellers. På Internett finner man nær sagt ytringer om alt. Dette reiser spørsmål om sensur. Er det noen ytringer som vi burde skjermes mot? Professor Francis Sejersted mener at uønskede ytringer burde tillates og at bare slik kan vi komme dem til motmæle, dette er også i henhold til John Stuart Mills tolkninger av pressefrihet og ideer om det offentlige rom som rensende. Slik kan Internett muligens sees som en sikkerhetsventil der uønskede holdninger kan få utløp.
Helt fra starten av har nettet blitt brukt til formål som regnes som ulovlige og kriminelle i samfunnet ellers. Dette kan skyldes at det helt fra begynnelsen av har vært vanskelig å kontrollere nettet. Nettet har en åpen og distribuert struktur som gjør sensur vanskelig, særlig fordi nettverket er globalt og det eksisterer ulik lovgivning fra land til land. Innhold som er ulovlig her kan lett plasseres på en tjener i et annet land der det samme innholdet er lovlig. Men sensur av Internett er ikke umulig og praktiseres effektivt i mange land. Kina er kjent som en værsting og nylig ble en profilert menneskerettighetsblogger arrestert. Her kan du se hvordan sensur på Internett fungerer i ulike land.
Internett og digital teknologi gjør overvåking lettere. Man legger igjen digitale fotavtrykk hvor enn man beveger seg på nett og ideen om at ”nettet leser deg” er helt reell. Personvernet skal beskytte individet og individets rett på kontroll over informasjon om en selv. Etter terrorhandlingene 11 september 2001 har myndighetene i USA og mange andre land fått større fullmakt til å overvåke privat informasjon og mange godtar dette som en sikkerhetsløsning (se Patriot Act). Så lenge man ikke har noe å skjule er det vel ikke noe å være redd for? Argumenter i mot baserer seg på at overvåking kan hindre individets frihetsfølelse og aggregere selvsensur, at informasjonen kan misbrukes, og at overvåking behandler alle som potensielle skyldige. Foucalts panoptiske prinsipp viser hvordan mennesket innordner seg og disiplineres når det ”blir sett” eller ”tror det blir sett”. I George Orwells bok 1984 møter vi skrekkeksempelet av det paranoide og overoveråkede samfunn.EUs datalagringsdirektiv krever at all informasjon skal lagres i minst to år noe som har reist en voldsom debatt i Norge om personvernet. Personvernet er beskyttet i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og må sees som en forutsetning for flere andre rettigheter, samtidig må personvernet hele tiden veies opp mot mennesket sikkerhet mot blant annet datakriminalitet. Dette kan vise seg å være en vanskelig balansegang.
Kurer 90 - datalagringsdirektivet
Facebook selger opplysninger om deg?
.jpeg)
