onsdag 23. januar 2008

BLOGG 3 Hypertekst



I dag benytter mange web daglig. Vi kaller det ”surfing” og når vi ”surfer” klikker vi på ulike lenker som fører oss fra en sted til ett annet. Med datamaskinen og hypertekstteknologien har vi fått en helt ny måte å lese på. I stede for den klassiske lineære lesemåten som kjennetegner skriftelig tekst, fra A til Å og begynnelse til slutt, kan vi nå lese på kryss og tvers. Dette gjør følgelig lesningen svært komplisert dersom man ikke er strukturert. Nettet er fullt av lenker som man til enhver tid vurderer å følge eller ikke følge, og det er lett å ”gå seg vill”. Men hypertekst byr også på vanvittige fordeler. Man får hele tiden tilbud om å lese assosierte tekster som bare er et tastetrykk unna. Og det er nettopp dette med assosiasjon og lenking ideen om hypertekst ble bygget på. Bloggen min er et utmerket eksempel: Her lenker jeg hele tiden til relevant informasjon på andre nettsteder slik at leseren med et tastetrykk kan hoppe fram og tilbake mellom min og andre tekster for å få stoff og kilder utdypet. Fotnoter og kryssreferanser i bøker kan derfor sees som den opprinnelige formen for hypertekst

Ideen til en hypertekstmaskin ble først utformet av ingeniøren Vannevar Bush (1890-1974). I artikkelen As We May Think fra 1945 beskriver Bush sin påtenkte Memex maskin (se illustrasjon over). Maskinen ble som Charles Babbages Analyctical Engine aldri fullført, men ga viktige føringer for den videre utviklingen av hypertekst. Sentralt var ideen om lenker som skulle binde sammen stoff på en assosiativ måte lik hvordan den menneskelige hjernen memorerer og henter frem informasjon. Bush så dette som en mye mer effektiv måte å organisere stoff på en den kategoribaserte og teknologien skulle gjøre det lettere for forskere i en stadig mer spesialisert tradisjon å finne frem på kryss og tvers av dokumenter – og koble disse sammen etter eget behov. Dagens personlige computer, med WWW som det viktigste hypertekstsystemet inneholder mange av de påtenkte funksjonene til Memex maskinen. Men mens Bush sto for idegrunnlaget for fremtidens hypertekst var det Ted Nelson (1937-) (bilde) som lanserte begrepet. Ted Nelsons ide om hypertekstsystemet Xanadu på 60 tallet er et idealisert hypertekstsystem som enda ikke har blitt realisert. En annen hypertekstpioner med stor betydning er Douglas Engelbart (1925-). Han ville gjøre datamaskinen til en forlengelse av det menneskelige intellektet ved å forbedre brukergrensesnittet mellom menneske og maskin og oppfant blant annet den elektroniske skjermen og den første musa. Se Douglas Engelbarts berømte presentasjon fra 1968 her.

Mange hypertekstsystemer skulle se dagens lys på 80 tallet, men det er Tim Berners-Lees system WWW som skal få mest oppmerksomhet - demonstrert for første gang offentlig i 1991. WWW er et globalt hypertekstsystem basert på Internett og TCP/IP standarden. Berners-Lee utviklet språket HTML, adresseringen av nettsteder (URL), og en egen protokoll for overføring av dokumenter: HTTP. Han er altså far til det hypertekstsystemet som på mange måter kan sies å ha fascinert og revolusjonert hele vårt samfunn! Ted Nelson derimot mener at WWW bare oppfyller en brøkdel av hans idealiserte ideer om hypertekst og at weben setter for store begrensninger for brukerens lenke, merke og assosiasjonsaktivitet.



Se flere kortfilmer om hypertekst og teoretikerne her.

tirsdag 22. januar 2008

BLOGG 2: ”Oss”, ”Det” og ”Vi” i Cyberspace


Menneskelige maskiner og roboter har vært en del av vår opplevelsesverden i lang tid. Allerede i 1818 handlet historien om Frankenstein (skrevet av Mary Shelley ) om et ”skapt” og konstruert menneske, og i moderne tid beskrev William Gibson såkalte kyborger i flere av sine verker. Han ga også opprinnelsen til begrepet ”Cyberspace” i sin roman Neuromancer (1984) før et slikt rom i det hele tatt fantes. I populærkulturen er de menneskelige maskinene populære: Matrix (1999), Blade Runner (1982) og Robocop (1987) er bare noen få eksempler, og mange tolkninger inneholder et pessimistisk syn på hvordan teknologien til sist kan og vil overgå menneskene. Med datamaskinen, også kalt den siste maskinen fordi den i og for seg kan etterligne alle andre maskiner (i Leon Marwells artikkel Following the Digital Imaginary), beveger teknologien seg fremover med stormskritt. Vil datamaskinen til slutt klare å repplikere mennesket? Er menneskelige maskiner og kunstig intelligens (A.I) i ferd med å bli virkelighet?

Teknologien er ikke helt der enda. Ring bare Telenors kundeservice på 05000 og snakk med ”robotresepsjonisten”. Ingen sakelige svar, og utrolig irriterende. Jeg foretrekker fremdeles å prate med mennesker. Men mens maskinene blir mer og mer menneskelige kan vi også se tegn til at menneskene blir mer og mer lik maskinene.
Norbert Wiener sammenlignet mennesket og maskin allerede i 1948 da han publiserte boken Cybernetics om kybernetikk definert som ”Control and Communication in the Animal and the Machine”. Det er skremmende å se på likhetstrekkene: Neuronene i hjernen kan sees som de samme komponentene som i datamaskinen, sentralnervesystemet kan tolkes som de elektriske spenningene og nervøse lidelser som ”computer malfunctions”. Marshall Mc Luhan har beskrevet teknologien til de elektroniske mediene som kroppslige forlengelser, en slags proteser til den menneskelige kroppen og sansene. Andre teknologier som pacemakers og kunstige implantater gjør dette bildet enda tydeligere: vi blir litt mindre mennesker, og litt mer maskiner. Hvor mye av kroppen vår kan vi egentlig bytte ut med maskiner og fremdeles være oss selv?

Donna Haraway argumenterer for at mennesket allerede er en kyborg i sin artikkel A Cyborg Manifesto fra 1985. En kyborg er et menneske hvis kropp har helt eller delvis blitt tatt over av elektroniske teknologier – altså et individ bestående av både organiske og syntetiske deler. Haraway peker på at de gamle komponentene i maktstrukturer vil bli erstattet av nye alternativer på bakgrunn av et nytt samfunn bestående av likeverdige individer. I stede for ”representasjon” vil vi få ”simulasjon”; i stede for ”reproduksjon” vil vi få ”replikasjon” og i stede for ”sex” vil vi få ”genetic engineering”. At mennesker kan skapes på bakgrunn av teknologi er ikke lenger en så fjern fantasi: Kloning og kunstig befruktning er allerede introdusert og muligheten for å produsere mennesker er en realitet. Lik Frankenstein i 1818 kan mennesker i dag bli avlet frem i et laboratorium, men tanken om datamaskiner som kan tenke og føle som et menneske virker fremdeles fjern. Den såkalte Turing testen er en test som setter seg fore å avdekke hvorvidt en maskin kan utøve menneskelig intelligens. Til nå har ingen maskiner bestått en slik test, men mange jobber på spreng for å utvikle maskiner med såkalt Artificial Intelligence. Mens vi i tidligere tider skilte mellom oss og maskinene, natur og kultur, blir grensene stadig mer flytende.

Sci fi kan bli virkelighet.

se også:

The Loebner Prize

Kewin Warwick - cs4fn

onsdag 16. januar 2008

BLOGG 1. Mennesket og maskinene


Helt fra menneskets barndom har det vært involvert i bruk av teknologi som satt på spissen har kommet ut av to gjenstander: stokken og hjulet. Disse verktøyene forandret en type energi til en annen. I det 20 århundre oppsto en ny type maskiner: datamaskinene, og på kort tid har de forandret vår verden og skapt nye kommunikasjons - og omgangsformer. I dag har de fleste i den vestlige verden en datamaskin hjemme, og samfunnet i dag er helt avhengige av dem.

Sentralt i menneskets bruk av teknologi er spørsmål om behov og avhengighet. Oppstår behovet med gjenstandene? Eller oppstår gjenstandene som resultat av behov? Altså et spørsmål om høna eller egget. I den kjente åpningssekvensen til Stanley Kubrick ”2001 – en romoddysse” ser vi hvordan apenes tilværelse forandrer seg ved nærværet av gjenstander – og mennesket er født. Filmen har en nokså pessimistisk fremtidstro og spiler på hvordan stadig mer av menneskets oppgaver har blitt erstattet med maskiner – som til slutt vil føre til menneskets død. Det er liten grunn til å være så pessimistisk, men at vi kommer til å omgåes mer og mer med maskiner er det ikke tvil om.



Behovet for maskinene oppsto i et samfunn som hadde behov for å kunne behandle stadig mer informasjon og større tall – som resultat av industrialiseringen. Datateknologien har tatt noen lange steg siden Charles Babbages maskin ”Analyctical Engine”, en automatisk mekanisk regnemaskin som aldri ble fullført, men som kan sees som forfaren til de moderne maskinene. Babbage fikk i 1812 ideen om at matematiske tabeller kunne håndteres av maskiner, en tanke som ble videreutviklet av Alan Turing og hans ide om den generelle maskin – Turing maskinen –i første halvdel av forrige århundre: en maskinvare med mulighet for å utføre flere handlinger. I dag er datamaskinen en slik maskin. Utviklingen av maskinene skjøt fart med digitaliseringen som muliggjorde å lagre ulike typer uttrykksformer som tall. Det binære tallsystemet, bestående av nuller og enere kan i dag gjenskape tall, ord, bilder, fotografier, lyd og levende film (digital video). Maskinen har beveget seg fra å være en tallknuser for forskere og militære institusjoner på 60 tallet, til en multifunksjonell maskin for alle – et multimedium. Internett blir her viktig som den sentrale infrastrukturen for de digitale teknologiene – som et globalt veinett der alle som har utstyret har tilgang. Det finnes i dag mer enn hundre millioner websteder i verden og mer enn en milliard nettbrukere!

På denne bloggen skal jeg diskutere digital kultur og samfunnet som vokser frem rundt de digitale teknologiene – og det samfunnet de digitale teknologiene vokser frem fra.

Relevante lenker:

Charles Babbage Institute

Computer History Museum


The Alan Turing Homepage

Warriors of the Net

2001 en romodysse – "The dawn of Man"

onsdag 9. januar 2008

Jomfrublogg

dette er mitt aller første blogginnlegg. Jeg skal ikke skrive noe spekatukulært i første omgang, bare markere at jeg nå trer inn i en ny sfære: bloggsfæren!