BLOGG 10. "The medium is the message" - en oppsummering

Filosofen, teoretikeren og professoren Herbert Marshall McLuhan (1911-1980) blir gjerne betegnet som TV alderens største profet.

"McLuhan er for medieteorien
det Newton er for fysikken;
han tok feil i mangt men er ikke
til å komme utenom!"

Mediene (spesielt fjernsynet) var for McLuhan både tema og talerstol. Han analyserte medienes virkning på samfunnsutviklingen og latterligjorde ideen om mediene som nøytrale kanaler. "The medium is the message" er hans kjente slagord og med dette mener han at det er mediet, ikke selve innholdet, som er budskapet. Uansett hvilke eksplisitte budskap mediet formidler kommer altså det kraftigste kulturpåtrykket fra måten og formen budskapet formidles i. Fjernsynet, radioen, avisene - de har alle sine bestemte måter å forme budskap på og de har stor innvirkning på oss og samfunnet. Han har også brukt begrepet "global village" som en betegnelse på en ny form for identitet som vokste frem i et samfunn der nye kommunikasjonsmuligheter bragte folk "nærmere" hverandre. Det ligger usikkerhet i hva Luhan egentlig mente med dette begrepet og han ble etterhvert kjent for å uttrykke seg nærmest åndelig. I vanlig tale brukes begrepet ofte for å beskrive hvordan Internet spesielt har skapt samfunn og nettverk på tvers av geografiske avstander.

Dette semesteret har vi fått et innblikk i digital kultur - et begrep som er forholdsvist nytt og som betegner kulturen som vokser frem i et samfunn med omfattende digital teknologiutvikling. Vi har vært igjennom emner som digital kunst, mobiltelefonen, kunstig intelligens, digitalt demokrati m.m. At de digitale mediumene gjør mye med oss og bidrar til samfunnsutvikling er det liten tvil om. Det å samtale med andre, lage avtaler og også det skriftelige språket har gjennomgått en storforandring med mobiltelefonens utbredelse (se blogginnlegg om mobil hverdag)! Bare fremveksten av begrepet digital kultur forteller oss hvordan teknologien er med på å forme kulturen. Selv om Marshall McLuhans lett kan kritiseres for å være for teknologisk deterministisk er det uten tvil skjedd voldsomme samfunnsendringer som følge av de nye medienes form og ikke deres innhold. Med Internett og andre digitale teknologier vokser det frem nye samfunnsformer, nye måter å tenke på, snakke på, mene om kunst på mm, og nye muligheter, nye utfordringer og ikke minst nye problemstillinger følger med fremveksten av de nye teknologiene!


The end!

“I may be wrong, but I’m never in doubt.”
Marshall McLuhan

Se en rekke klipp med Mc Luhan her.

BLOGG 9. Maskinene tar over?

Kunsting Intelligens (K.I), eller Artificial Intelligence (A.I) er et fagfelt som har eksistert siden 1950 tallet. Begrepet benyttes om datamaskiner med tilnærmet menneskelig personlighet. Problemstillingene knyttet til "menneskelige maskiner" (spesielt de pessimistiske tanker) kommer til syne i populærkulturen gjennom filmer som The Matrix (1999), 2001 - A spaceodyssey (1968), Blade Runner (1982) m.m. - men man kan se konturene av de aktuelle problemstillingene lenge før begrepet "A.I" eller de elektroniske maskinene fantes.

"Frankensteins Dilemma" - I Mary Shellys berømte bok møter vi Dr. Frankenstein som konstruerer et menneskelignende vesen. Han lot tanken styre, selv om han hadde sine voldsomme tvil - og han skulle komme til å angre! Det menneskeskapte "monsteret" fikk sin egen vilje og brøt seg løs fra sin skaper og begikk de mest grusomme handlinger.



Frankensteins Dilemma har blitt stående som et eksempel på den teknologiske og vitenskapelige utviklingen: Vet vi egentlig hva vi driver med? Kan lysten om å konstruere en fantastisk maskin styre oss til å konstruere maskiner som har egen vilje og som vil komme til å kunne true vår egen eksistens? Det jobbes kontinuerlig med å konstruere bedre og mer "intelligente maskiner". Prestisjen ved å få det til vil være enorm - men hva blir konsekvensene?

Spørsmålet om hvorvidt det i det hele tatt går ann å skape kunstig intelligens som tilsvarer mennesket ligger til bunns i debatten. "Intelligente" maskiner som GPS mm. finnes allerede - men de er milevis unna en tenkende maskin. Alan Turing konstruerte en test for å sjekke hvorvidt en maskin kan passere som menneske. (se blogg 3 for mer om Turing, kunstig intelligens og cyborger). Som motargument til Turing Testen konstruerte den amerikanske filosofen og logikeren John Searle The Chinese Room Argument:


Innestengt i et rom finst det en person som ikke forstår et ord kinesisk. Rommet har to luker, en der han kan ta imot meldinger skrevet på kinesisk, og en der han kan sende ut sine egne meldinger. Til hjelp så har han en detaljert instruksjon og en liste med regler for hvordan ut-meldinger skal utformes utgående fra de meldingene han får gjennom inn-luken. Disse instruksjonene forutsettes å være så finurlige og intelligent utformet at det er mulig for personer utenfor rommet å skrive nyttige spørsmål på kinesisk, og levere dem i inn-luken og få svaret på spørsmålet tilbake gjennom ut-luken. Searles argument er at dette tankeeksperimentet viser at det aldri kan oppstå medvitenhet og intelligens bare gjennom å programmere en data på en finurlig måte. Personen i rommet kommer aldri til å virkelig forstå kinesisk selv om det virker som han gjør det. På samme måte følger maskinen bare slavisk de instruksjoner den har, men den har ingen virkelig innsikt og forståelse for det den gjør.

Flere forskere og vitenskapsmenn har presentert ulike teorier om at vitenskapen en dag kan komme til å ta over. I 1985 ble det skrevet en artikkel i Aftenposten, hvor forskere hevdet at det om 10-15 år(altså år 2000 - ti år siden i dag!), ville kunne konstrueres en kunstig hjerne som kan jobbe som menneskets, og hakke etter vil det kunne tenke enda raskere. Artikkelen tok videre opp dilemmaer knyttet til dette roboters rettigheter: ”Vil robotene betegnes som en person med egne rettigheter? Vil det bli betraktet som et mord dersom en ødelegger en robot?"

Det er vel bare å konkludere med at vi i dag enda ikke står overfor maskiner som kan tenke på samme måten som mennesker - men, hvem vet hva som skjer i fremtiden? Forespeilingene som fremstilt i filmer som The Matrix er skremmende...

Men...

... Jeg tror det ikke før jeg får se det!!



Andre spennende artikler om dette spennende emnet:

Roboter med sjel

Maskinen kan bli Smartere enn deg!